Å nei!

I går kom den dagen vi (jeg) har grua oss (meg) til helt siden vi flytta inn her; de begynte bygginga av leiligheter på baksida av huset vårt! Vi visste jo når vi kjøpte huset at det sannsynligvis skulle bygges boliger på baksida, og i fjor sommer kom den sjokkerende informasjonen at det skulle komme 3 blokker der!! Trøsten var at bygginga ikke skulle starte før sommer/høst 2011, og det var jo leeenge til..

Bråket av gravemaskiner og lastebiler skal jeg vel overleve siden de stort sett jobber mens jeg er på jobb. Verre er det at det kommer til å være arbeidsfolk rett utenfor kjøkkenvinduet i lang tid fremover, så jeg må begynne å tenke gjennom frokostantrekkene. Men det er en her i huset som kommer til å savne sandhaugen/friområdet som blir byggeplass mer enn meg; Casper har brukt utallige timer til å jakte, sove og leke i sandhaugen, så dette er et stort tap for han.

Han har vært veldig deppa etter bygginga begynte, han vil ikke ut lenger, og i dag tok følelsene så overhånd at han brakk seg mens han såg ut på byggeplassen. Stakkars Casper, se det triste blikket!